Dannelsen av olje
Oljen vi finner i dag ble dannet for mellom 210 og 145 millioner år siden. Oljen ble dannet fra døde dyre- og planterester. Oljen som er dannet under vann består av i hovedsak døde alger og plankton. Disse har lagt seg på havbunn som lag, som så har blitt dekket med slam og sand. Over lengre tid, etter som det organiske laget beveget seg mot jordens indre på grunn av videre avsetning steg temperaturen og trykket. Denne økningen i temperatur og trykk gjør at slammet presses sammen til en sedimentær bergart. En sedimentær bergart som inneholder betydelige mengder organisk materiale kalles en kildebergart. Dette er vanligvis leirstein eller skifer avsatt under oksygenfattige forhold. Temperaturen stiger med ca 30 °C for hver kilometer innover mot jordens kjerne. Olje dannes når temperaturen er mellom 60 °C og 120 °C. Ved høyere temperatur dannes det gass. Når temperaturen blir ca 250 °C ”brenner” hydrokarbonene opp. Over tid vil hydrokarbonene i kildebergarten vandre oppover på grunn av gravitasjon til en porøs bergart som kalles reservoarbergart.
For at vi skal kunne finne ”lommer” av olje og gass, er vi avhengige av at gassen og/eller oljen stoppes på sin vei oppover, dette skjer når den møter på en tett bergart. Denne tette bergarten kalles for takbergart siden den vil fungere som et tak som stopper oljens og gassens strøm oppover. Takbergarten er ofte en leirskifer.
http://tekniskmuseum.no/gamlewebben/no/utstillingene/Jakten_oljen/geologi.htm
Om olje og gassen ikke fanges i en felle slik som på bildet vil den fortsette å vandre oppover til den kommer til en slik lomme eller forsvinner ut.
Allerede på 1700tallet var det noen som mente at det kunne være olje utenfor norskekysten. Dette kan vi lese i Erik Pontoppidans Norgesbeskrivelse (1752 – 1753) ”Nord-Søens Fedme er næst dens Salthed en mærkværdig Egenskab … End videre er det ventelig, at i Havet ligesom paa Jorden, udgyde sig her og der nogle rindende Olie-Bekke eller Strømme av Petroleo, Naptha, Svovel, Steen-Kul-Fedme og andre bitumineuse og Olieagtige Safter” (hentet fra Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon 2.utgave 1988 bind 10 side 245)
Det skulle ta over 200 år før denne hypotesen ble bevist.
Forutsetninger for funn av olje
For at man skal kunne finne olje må det altså være en takbergart, en reservoarbergart og en kildebergart som oljen dannes fra. Reservoarbergarten er nødt til å ha en porøsitet på over 10% for å kunne kalles reservoarbergart. Bergarten er nødt til å være porøs for at olje og gass skal kunne samle seg i den.
Bearbeidelse av råolje
Separasjon
Vann olje og gass separeres på forskjellige måter alt etter som hvordan sammensetningen er. Den tradisjonelle separatoren er en lang tank der fasene strømmer rolig gjennom og har tid til å skilles. Dersom strømmen er en gasstrøm med litt væske brukes ofte en såkalt scrubber der væsken nærmest slynges ut av gassen. Det kan også brukes sykloner eller en spiralseparator. Det arbeides stadig med å forbedre separasjonsmetodene. De tradisjonelle separatortankene er for store til å kunne brukes på undervannsinstallasjoner.
Dette foregår vanligvis på installasjoner til havs.
Destillasjon og cracking
Foredling av oljen foregår på raffinerier på land. Det er to raffinerier i Norge, et på Mongstad (Statoil) og et på Slagenstangen (Esso).
På raffineriene destilleres oljen slik at de lette og tunge komponentene skilles. Vi får da for eksempel bensin, diesel, tungolje, nafta, osv. De tyngste komponentene kan videre crackes, det vil si at de lange hydrokarbonkjedene deles i mindre kjeder ved hjelp av sterk oppvarming. Oljen renses også for uønskede mineraler, svovel og annet.
Den foredlete oljen selges videre som drivstoff med mer.
Produksjon av PVC
PVC (PolyVinylClorid) produseres fra VCM (VinylClorMonomer) som fremstilles ved at etylen og klor blir brukt som råstoffer i petrokjemiske anlegg hvor de reagerer med hverandre og danner VCM. Tidligere ble VCM dannet med acetylen og Hydrogenklorid, men i dag brukes metoden med etylen og klor som råstoff da denne metoden er mer effektiv.
Etter at man har fått dannet VCM går denne gassen inn i produksjonen av PVC. Her beskrives produksjonen ved PVC fabrikken på Herøya.
Produksjon av PVC består i å kjede sammen VCM til lenker på ca 1000 VCM molekyler.
Vann og VCM går til autoklav-reaktoren, der inne er det et stort røreverk som rører opp blandingen slik at det dannes dråper av VCM i vannet. For å få dråpene til å stabiliseres tilsettes det noen kjemikalier. Deretter tilsettes en initiator for å få reaksjonene til å begynne inne i dråpene av VCM (polymeringen aktiviseres).
På autoklaven er det på montert to tanker med stoppvæske i tilfelle reaksjonen løper løpsk. Ved å pumpe stoppvæsken inn i autoklaven stanser reaksjonen.
Før PVC går til tørkeanlegget tilsettes det stoppinitiatorer for å være sikre på at reaksjonene har stoppet helt.
I tørkeanlegget tørkes PVC først med en sentrifuge hvor vannet blir slynget ut. Deretter går den nå deigete PVC suspensjonen til et tørketårn hvor PVC rives med opp i tårnet av luft. Her tørker PVC til fint støv, som blir skilt fra lufta i en syklon. Den nå tørre massen går videre til sikting og pakking.
PVC pulveret kan så støpes i ønsket fasong.
Bedriftsdel
Til denne delen av oppgaven har jeg valgt å gå inn på Meropa 68 som er den mest brukte smøreoljen vår på pumper ute i fabrikken.
Produktegenskapene
Meropa 68 er en mineralolje. Denne brukes til å smøre gir og lagre på pumper. Oljen smører godt, og er egentlig beregnet for bruk på gir, men kan også brukes på sirkulasjonssystemer for glide- og rullelagre.
Bruksområdet
Det er valgt å bruke Meropa 68 da dette er en olje som passer for våre pumper og gir. Det ble valgt å bruke denne oljen fordi den fungerer på både lagre og gir. Grunnen til at dette var viktig å velge var at oljen ikke er merkepliktig. Den står ofte ut plassert i fabrikkene på umerkede oljekanner. Oljekannene er plassert ut for å gjøre det lettere å utfør vedlikehold på lagre og gir ved å fylle på med olje ved behov.
HMS-datablad
Meropa 68 har en liten helsefare ved normalt bruk. Den er heller ikke klasifisert som brann- og eksplosjonsfarlig. Det er heller ikke forventet at den skal gi miljøskader.
Førstehjelpstiltak
Fjern den skadede fra kilden, holdes varm og i ro. Lege skal kontaktes ved pustevansker eller ved vedvarende symptomer.
Tilsølthud skal vaskes med såpe og lunkent vann. *Kontakt lege ved vedavarende ubehag.
Ved sprut i øynene skylles det med rikelige mengder vann i minst 15 min. Lege skal kontaktes ved fortsatt smerte og synsforstyrrelse.
Ved svelging skal det ikke fremkaldes brekninger. Om pasienten er bevist skal det straks få et glass vann for så å få melk, fløte eller matolje. Lege skal kontaktes straks.
